Sangrepertoaret i barnehagen - tradisjon eller stagnering?

Lite forskning på hva som synges

Selv om sang er en vesentlig del av barnehagehverdagen, finnes det lite forskning på hva som faktisk synges. Liv Anna Hagen (Høgskolelektor) og Siri Haukenes (Førstelektor) fra Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus har med hjelp av deltidsstudenter gjort et innsamlingsarbeid som kartlegger hva de voksne synger for og med barna i distriktet. Resultatet presenteres i en artikkelen "Sangrepertoaret i barnehagen - tradisjon eller stagnering?" i Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning.

 
 Siri Haukenes (Førstelektor) og Liv Anna Hagen (Høgskolelektor) fra Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Siri Haukenes (Førstelektor) og Liv Anna Hagen (Høgskolelektor) fra Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus

 

Hva synges av de voksne i barnehager i Oslo og Akershus?

Dette var det første spørsmålet Hagen og Haukenes ville ha svar på. Fra 2011 til 2016 har deltidsstudenter fra HiOA registrert hva som synges i barnehagene og avdelingene de har jobbet i. Dette resulterte i over 250 sanglister med totalt rundt 750 sanger.

I arbeidet med disse listene fant Hagen og Haukenes to klare tendenser: Det som blir sunget i de ulike barnehagene, er i stor grad det samme repertoaret, og de fleste av sangene er av eldre opprinnelse.


Her er topp 20 av sangene som synges i barnhagene:

1. Bæ, bæ lille lam* (A. Tegnér)
2. Lille Petter edderkopp* (ukjent)
3. Hurra for deg* (M. Munthe/folketone)
4. Bjørnen sover* (ukjent/melodi: Gubben Noak)
5. Mikkel rev* (ukjent)
6. God morgen alle sammen (*) (ukjent/folketone)
7. Hode skulder kne og tå* (engelsk/folketone)
8. Hjulene på bussen (ukjent)
9. Med krøllet hale* (ukjent/melodi: Ute etter øl)
10. Olle bolle (ukjent)
11. Lille kattepus (ukjent)
12. Kua mi jeg takker deg* (P.A. Jensen/Tordenskjoldsangen)
13. Gutter og jenter (*) (ukjent/melodi: Nisser og dverge)
14. På låven sitter nissen* (M. Munthe/folketone)
15. Alle barna klapper (ukjent)
16. Ro, ro, ro din båt* (E. O. Lyte/amerikansk 1800-tall)
17. Nede på stasjonen* (engelsk/ukjent)
18. Tommelfinger, tommelfinger* (ukjent)
19. Santa Lucia* (italiensk/folketone)
20. Alle killebukkene (ukjent)

* Sanger fra før 1960. (*) Sanger med melodi eldre enn 1960 og tekst fra perioden 1960-90. Ingen sanger er fra tiden etter 1990. I parentes er oppgitt tekstforfatter og melodi (Tekst/Musikk).


Musikalsk kanon

Det at så mange barnehager synger de samme sangene og at mye av dette repertoaret er fra tiden før 1960, gjør at det er nærliggende å forstå denne Topp 20-listen i barnehagen som en musikalsk kanon.

Hvordan kan vi forstå et sangrepertoar i barnehagene som er preget av et eldre og ensartet sangmateriale?

For å finne ut hvorfor det er slik, gjennomførte Hagen og Haukenes fem intervju med pedagogiske ledere fra barnehager i Oslo og Akershus. Alle intervjupersonene trekker fram tradisjon og formidling av kulturarv når de begrunner hvilke sanger de synger i barnehagen. Intervjupersonene trekker også fram betydningen av å skape faste rammer for barna og i barnehagehverdagen. Gjentagelser og ritualer skaper trygghet og stabilitet.   

Jeg tror mye ligger i arv – eller hva vi er vokst opp med – også tror jeg det er fordi det er det vi har sunget på denne avdelingen.
— Pedagogisk leder under intervju

Barnehagerepertoaret som folkemusikk

Å se på sangrepertoaret som folkemusikk, gir mening for å forstå hvorfor det er så mye gammelt og tradert (her: muntlig overlevert) materiale. Det dreier seg om musikk som er tilskrevet spesiell verdi nettopp i kraft av å være tradisjon og meningsbærende i våre hverdagsliv. Slik er sangene en verdifull videreføring av en tradisjon, og de ansatte er bærere av denne tradisjonen.

BT2B5107.jpg

Det sitter i veggene

Å være en tradisjonsbærer og kulturformidler behøver ikke komme i konflikt med å etterstrebe musikalsk levendegjøring, variasjon og fornyelse.

” De nye som kommer bare overtar det vi synger. Det sitter nok mye ‘i veggene’ der – kanskje fordi to av oss har jobbet sammen siden 1990. ”
— Pedagogisk leder under intervju

Hagen og Haukenes mener det er behov for bevisstgjøring rundt sangrepertoaret i barnehagen. De mener at sangutvalget i større grad også bør representere nyere tider og større musikalsk bredde og variasjon i uttrykk og sjangre. De peker blant annet på at de ansatte i barnehagen med innvandrerbakgrunn besitter en stor og ubrukt ressurs som kan være et viktig bidrag i arbeidet med å utvikle et nyere og mer mangfoldig sangrepertoar. 

Dessuten kan en instrumentell holdningen til musikk prege sangutvalget i barnehagen. Rammeplan for barnehagen (2017) fremhever sang som et middel for å oppnå ulike mål innenfor andre kunnskapsområder. Hagen og Haukenes mener at et slikt musikksyn påvirker de ansattes sangbruk og sangvalg. Det å synge for å gi barna estetiske opplevelser, blir kanskje glemt i alle kravene om målrettet pedagogisk arbeid.

Dette var bare korte utdrag fra artikkelen.