JULIUS` GLADE SANG OG DEILIG ER JORDEN

Det er julaften og rom for to sanger! Den nye juletrallen fra julekalenderserien Snøfall på NRK, Julius` glade sang, handler om det enkle, barnlige og menneskelige; nettopp det å glede seg til jul. Deilig er jorden kommer med et håp og et løfte om kjærlighet og fred på jorden - som kan være vanskelig å tro på iblant - men det sammenfaller godt med julebudskapet.

Tusen takk til alle dere som har fulgt julesangkalenderen vår! Ha en riktig god jul!

SYNG SYNG SYNG!!!

 

JULIUS` GLADE SANG

Å jammen er det godt å være meg
Å jammen er det godt å være deg
Å jammen er det godt å være, godt å være, godt å være, jammen er det godt å være seg


Å julenissen gleder seg til jul
Å julenissen gleder seg til jul
Å julenissen gleder seg til,  julenissen gleder seg til, julenissen gleder seg til jul


Å jammen er det godt å spise grøt
Å jammen er det godt å spise grøt
Ja, jammen er det godt å spise, godt å spise godt å spise, jammen er det godt å spise grøt


Å julenissen gleder seg til jul
Å julenissen gleder seg til jul
Å julenissen gleder seg til,  julenissen gleder seg til, julenissen gleder seg til jul
Å Julenissen gleder seg til jul!


© Copyright Hilde Hagerup. Gjengitt med tillatelse.

 

VISSTE DU AT

Det er Hilde Hagerup som har skrevet teksten til Julius`glade sang. Hun har sammen med søsteren Hanne Hagerup og faren Klaus Hagerup skrevet historien og manuset til Snøfall

Henrik Skram har skrevet melodien og Synne Teksum har hatt regien.

DET ER GØY Å TENKE PÅ AT

Hilde og Hanne Hagerup egentlig ville at Julius skulle hete Klaus, som i Santa Klaus.  Men faren deres, som altså heter Klaus, la ned veto. Så da ble det Julius! 

MUSIKKLENKER

 

DEILIG ER JORDEN

 

Deilig er jorden,

prektig er Guds himmel,

skjønn er sjelenes pilgrimsgang!

Gjennom de fagre

riker på jorden

går vi til paradis med sang.

 

Tider skal komme,

tider skal henrulle,

slekt skal følge slekters gang;

aldri forstummer

tonen fra himlen

i sjelens glade pilgrimssang.

 

Englene sang den,

først for markens hyrder;

skjønt fra sjel til sjel det lød:

Fred over jorden,

menneske fryd deg!

Oss er en evig Frelser født!

 

VISSTE DU AT

«Deilig er jorden» er trolig den mest kjente og utbredte salmen i hele Norden. Teksten er skrevet av den danske forfatteren Bernhard Severin Ingemann i 1850. Salmen kom med i Landstads reviderte salmebok (1926) og har siden fulgt de norske salmebøkene. I Norsk salmebok 2013 (nr. 48) står salmen på fire språk: norsk bokmål, nordsamisk, sørsamisk og kvensk.

Store Norske Leksikon

Bernhard Severin Ingemann

Bernhard Severin Ingemann

Ingemann fikk besøk av Ferdinand Fenger fra nabolandsbyen Lynge en kveld i 1850. Fenger var prest, en god sanger og svært opptatt av folkesangtradisjonene i Danmark. Han hadde med seg noen noter på en melodi fra et tysk blad. Ingemann mente at dette måtte være en pilgrimssang og ville skrive en dansk tekst. Så skrev han Deilig er jorden til den vakre melodien.

Vi ikke vet hvem som skrev melodien Fenger kom med. De første kjente nedtegnelsene stammer fra en jesuittskole i Münster på 1660-tallet. Deilig er jorden har nemlig opphav i katolsk fromhetsliv. På originalspråket er den formulert som en personlig bønn til Schönster Herr Jesu (Den deiligste, Herre Jesus). Det er nettopp dette navnet salmen har blitt kjent som i andre land, med unntak av Danmark og Norge.

Teksten og melodien lå brakk under opplysningstiden, men med romatikken våknet den til liv igjen. Over hele Europa søkte man etter folkeminnene. Melodien fikk tittelen Schlesisk folkevise og i salmeboka er dette oppgitt som melodiens opphav.

August Heinrich Hoffmann von Fallersleben

August Heinrich Hoffmann von Fallersleben

August Heinrich Hoffmann von Fallersleben, en protestantisk dikter og språkforsker, var mannen bak tittelen Schlesisk folkevise. Fallersleben er mest kjent for å ha skrevet den tyske nasjonalsangen Deutschland, Deutschland, über alles.  

Hoffmann skrev også en ny og mer romantisk tekst til Schönster Herr Jesu. Eksempelvis byttet han ut «De må dø, de må forderves» med «Deilig er skogene, deilig er markene». Det var denne versjonen som dannet utgangspunktet for Ingemanns Deilig er jorden.

DET ER GØY Å TENKE PÅ AT

Ingemann skrev to av våre mest kjente julesalmer i 1850, med bare tre måneders mellomrom! Den 8. september kom Deilig er jorden på trykk i Dansk Kirketidene og 8. desember sto Glade jul på trykk i samme blad. 

VIKTIGE TANKER OM TEKSTEN

(Basert på artikkel om Fartein Valen Sendstad, teolog, forfatter og forsker ved Universitetet i Stavanger og Sølvi Vinnes som har skrevet hovedoppgave om Julesanger).

"Skjønn er sjelens pilgrimsgang"

En pilgrim er en som er underveis og på vandring. Sjelen er det åndelige. Denne linjen betyr at de er underveis mot et høyere mål, en pilgrim mot et nærvær med Gud.

Tilbake til bibelsk tid vandret pilgrimer til Jerusalem, og på veien sang de salmer. Det kunne komme opp til 100 000 - 150 000 mennesker fra den store verden.

"Går vi til paradis med sang"

Pilgrimstoget blir tatt med gjennom ulike verdensdeler "gjennom de fagre riker på jorden", og gjennom alle tider "tider skal komme, tider skal henrulle".

"Deilig er jorden"

I tillegg til å være en obligatorisk julesang, benyttes Deilig er jorden ofte i begravelser eller etter ulykker. Menigheten reiser seg og synger "Deilig er jorden".

Hvorfor passer denne sangen i mørket og håpløsheten? Er det et nødvendig trass å synge dette budskapet fram midt i det triste. "Aldri forstummer tonen fra himlen". Uansett hva som skjer vil sangen være her, sangen om barnet i Betlehem, og om fred på jorden. Det vil ikke forstumme. ”Deiligheten” er knyttet til den nyfødte "oss er i dag en frelser født".

Fredsmotivet

Ingemann ble kritisert for å forskjønne virkeligheten. Kanskje gjorde Ingemann noe viktig. Hvis verden er mørk, blir det i hvert fall ikke bedre hvis ingen tenner lys. Uansett hva man tror på og hvem man tror ble født i Betlehem den natten, så kan Deilig er jorden fortelle oss at Jorden kan være deilig nettopp på grunn av håpet, trassen og lyset. Vi tviholder på det gode og på fredsbudskapet.

Kilder: Bruaset, Det lyser i stille grender 2009, Genesis forlag., www.vl.no, www.snl.no, www.nrk/rogaland