SÅ GÅR VI RUNDT OM EN ENEBÆRBUSK

Det er på tide å øve litt til juletregangen igjen! Så går vi rundt om en enebærbusk er en sanglek vi ofte bruker når vi går rundt juletreet på julaften eller når vi er på juletrefest. Alle skal gå hånd i hånd rundt treet. Deretter gjør alle bevegelser som demonstrerer handlingen i teksten. Det er mange vers og det er vanlig å skifte retning mellom hvert refreng. Sangleken er opprinnelig fra Sverige, men den er gjendiktet til norsk av Gustava Kielland. (Mer om henne om noen dager)

SÅ GÅR VI RUNDT OM EN ENEBÆRBUSK

Så går vi rundt om en enebærbusk
enebærbusk, enebærbusk.
Så går vi rundt om en enebærbusk
tidlig en mandags morgen.
Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy
vasker vårt tøy, vasker vårt tøy.
Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy
tidlig en mandags morgen

Så går vi rundt om en enebærbusk
enebærbusk, enebærbusk.
Så går vi rundt om en enebærbusk
tidlig en tirsdags morgen
Så gjør vi så når vi skyller vårt tøy
skyller vårt tøy, skyller vårt tøy.
Så gjør vi så når vi skyller vårt tøy
tidlig en tirsdags morgen

Så går vi rundt om en enebærbusk
enebærbusk, enebærbusk
Så går vi rundt om en enebærbusk
tidlig en onsdags morgen
Så gjør vi så når vi henger opp tøy
henger opp tøy, henger opp tøy
Så gjør vi så når vi henger opp tøy
tidlig en onsdags morgen

Så går vi rundt om en enebærbusk
enebærbusk, enebærbusk
Så går vi rundt om en enebærbusk
tidlig en torsdags morgen
Så gjør vi så når vi ruller vårt tøy
ruller vårt tøy, ruller vårt tøy
Så gjør vi så når vi ruller vårt tøy
tidlig en torsdags morgen

Så går vi rundt om en enebærbusk
enebærbusk, enebærbusk
Så går vi rundt om en enebærbusk
tidlig en fredags morgen
Så gjør vi så når vi stryker vårt tøy
stryker vårt tøy, stryker vårt tøy
Så gjør vi så når vi stryker vårt tøy
tidlig en fredags morgen

Så går vi rundt om en enebærbusk
enebærbusk, enebærbusk
Så går vi rundt om en enebærbusk
tidlig en lørdags morgen
Så gjør vi så når vi vasker vårt gulv
vasker vårt gulv, vasker vårt gulv
Så gjør vi så når vi vasker vårt gulv
tidlig en lørdags morgen

Så går vi rundt om en enebærbusk
enebærbusk, enebærbusk
Så går vi rundt om en enebærbusk
tidlig en søndags morgen
Så gjør vi så når til kirken vi går
kirken vi går, kirken vi går
Så gjør vi så når til kirken vi går
tidlig en søndags morgen

Så gjør vi så når vi hjematt går
hjematt går, hjematt går
Så gjør vi så når vi hjematt går
tidlig en søndags morgen

 

VISSTE DU AT

Sangen er kjent både fra Sverige, Danmark og Norge og er omtalt i Danmarks sanglege i 1931 og i Bernt Støylens Norske barnerim og leikar allerede i 1899. Leken finnes i England også under navnet Here we go round the Mulberry bush, men de har en annen melodi og bruker leken hele året.

Her på side 93 kan du se den første trykte utgaven. På side 94 er det også en variant av Reven rasker over isen. (TRYKK PÅ BILDET)

Her på side 93 kan du se den første trykte utgaven. På side 94 er det også en variant av Reven rasker over isen. (TRYKK PÅ BILDET)

Bernt Andreas Støylen var teolog, prest, salmedikter, oversetter og barnebokforfatter. Han skrev en nynorsk lesebok, ABC i fire bind og samarbeidet med Nordahl Rolfsen om hans store lesebokverk. Han var også biskop i Agder bispedømme fra 1913 til 1930. Og det var denne mannen som publiserte Gustava Kiellands variant av Så går vi rundt om en enebærbusk.

Støylen ble født i Sande på Sunnmøre i 1858, på en tid da det trolig ikke var vanlig å gå rundt juletreet i Norge. Omtrent på samme tid kom juletreskikken til Norge, høyst sannsynlig via København der tyskerne hadde innført tradisjonen tidlig på 1800 tallet. Det var sjelden andre enn godseiere og i embetsmenn som tok treet inn i stua på denne tiden, men i 1870 – 1880 ble denne skikken vanligere i de brede lag av befolkningen både i bygd og by.

 

DET ER GØY Å TENKE PÅ AT

Støylen sin bok Norske barnerim og leikar frå 1899 er fremdeles den største publiserte samlinga av barnerim i Norge.

Før det ble vanlig med gran- og furutrær som juletrær, hendte det ofte at man brukte kvister og busker av einer som ble spikret på veggen, bundet til en sengestolpe eller en skammel, eller surret rundt en kjepp og festet midt på golvet.

Nå trenger vi ikke lenger lure på det med å synge om enebærbusken. .

Juletreet med stjerne i toppen og pynt var like vanlig på Magerøya som det var andre plasser, til tross for at trær ikke vokste fritt. Løsningen ble å borre hull i en stokk og sette enebusker inn i stokken. (Fra Nordkappmuseet)

Juletreet med stjerne i toppen og pynt var like vanlig på Magerøya som det var andre plasser, til tross for at trær ikke vokste fritt. Løsningen ble å borre hull i en stokk og sette enebusker inn i stokken. (Fra Nordkappmuseet)

 

MUSIKKLENKER