DET KIMER NÅ TIL JULEFEST

Salmen Det kimer nå til julefest er i likhet med Deilig er den himmel blå skrevet av Nicolaj Frederik Severin Grundtvig i 1817 og melodien skrev Carl Christian Nicolai Balle i 1850. Den vakre salmen med den enkle og sakrale melodien og den glade teksten lokker oss inn i en rolig julefeststemning.

DET KIMER NÅ TIL JULEFEST

Det kimer nå til julefest,
det kimer for den høye gjest,
som steg til lave hytter ned
med nyårsgaver: fryd og fred.

Å kom bli med til Davids by
hvor engler synger under under sky!
Å la oss gå på marken ut
hvor hyrder hører nytt fra Gud

Hvor David gikk i unge år,
som salvet drott og voktet får,
der åpenbarer Herren nå
hva David kun i ånden så.

Hva dunkelt fra hans harpe klang,
forklares nå i englesang.
Ved nattetid, i hyrdelag,
forkynner engler Herrens dag.

I Betlehem er Kristus født,
som frelser oss fra synd og død.
Nå kom den store løvsals-fest!
Nå ble vår Herre hyttens gjest.

Så la oss gå med åpne sinn
som hyrdene til barnet inn,
med gledestårer takke Gud
for miskunnhet og nådebud.

Kom Jesus! Vær vår hyttes gjest!
Hold selv i oss din julefest!
Da skal med Davidsharpens klang
deg takke høyt vår nyårs-sang.

 

VISSTE DU AT

Det kimer nå til julefest opprinnelig er basert på en julesang skrevet av Martin Luther i 1535. Originaltittelen er Vom Himmel hoch, da komm ich her. Grundtvig har imidlertid gjort så mange forandringer i teksten at den heller må regnes som en fri bearbeidelse enn en oversettelse, selv om han skrev M. Luthers Jule-Psalme som overskrift på sine nedtegnelser. (Les mer om Grundtvig - 10. desember)

Grundtvigs første utgave av salmen var på 24 strofer. Den ble senere forkortet til 19, og nå benytter vi de 7 som er skrevet over.

Salmen ble trykket første gang i ukebladet Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn 23. Desember 1817.

Melodien til Carl Christian Nicolai Balle ble publisert i Berggreens Melodier til den fra Roeskilde Præsteconvent udgaaede, Psalmebog til Kirke-og Huus-Andagt og til Evangelisk – christelig Psalmebog i  København 1853.

Melodien kom inn i en rekke danske melodisamlinger og koralbøker, og i Norge ble den spredt i julesanghefter. 

DET ER RART Å TENKE PÅ AT

Biskop C.F. Balslev skrev følgende om Balles melodi:

” Det maa innrømmes, at (....) (den) er noget monoton og næppe helt saa festlig, som Texten egentlig kræver. Men trods det er netop denne Melodi kommen til at høre med til Julens Tone i en ganske særlig Grad”

(Balslev 1934 s. 115)

 

FOR Å FORSTÅ TEKSTEN BEDRE

Det er mange henvisninger til Det gamle testamentet i Det kimer nå til julefest. (Hentet fra Nytt norsk salmeleksikon, Akademika forlag 2013)

  • Første vers, linje 2 -  ”Den høye gjest”

I Sakarjas lovsang (Luk 1,78) blir det profetert at ”lyset fra det høye skal gjeste oss som en soloppgang”. Det henspiller på den kommende Messias.

  • Første vers, linje 4 - ”Nyårsgaver”

Det var ikke vanlig med julegaver i 1817. Derimot ga man gjerne gaver til nyttår. Det kan også være en gjenklang fra Luthers salme, som slutter med: ”Guds engler hilser oss: Godt år!” På 1500-tallet gikk jule-og nyttårsfeiringen praktisk talt i ett, og det nye året ble regnet fra juledag.

  • Andre vers, linje 1 -  ”Davids by”

Betlehem (Luk 2,4)

  • Tredje vers, linje 3 - ”Salvet drott”

Den unge gjetergutten David ble salvet til Israels konge av profeten Samuel (1 Sam 16, 11 – 13).

  • Fjerde vers, linje 1 - ”Harpeklang”

David, som var kjent for sitt harpespill, spilte harpe for kong Saul (1 Sam 18,10)

  • Femte vers, linje 1

Både Matteus og Lukas hevder at Jesus ble født i Betlehem ifølge profetiene (Matt 2,1;Luk 2m4ff). Her kalles han Kristus – det greske ord for Messias, den salvede.

  • Femte vers, linje 3

Begivenheten omkring Jesu fødsel kalles her ”den store løvsals-fest”. Løvsalsfesten, eller løvhyttefetsen, var en av de store religiøse høytidene i Israel til minne om Guds ledelse i ødemarken, men også som høsttakkefest. Folket bodde i løvhytter ute på markene i syv dager (5 Mos 16,13). Grundvig sammenligner Jesu fødsel med den store løvsalsfest, derav Jesu som hyttens gjest. Løvsalsfesten ble også feiret som nyttårsfest.

  • Sjette vers

Salmen aktualiserer begivenheten og gjør oss samtidige med hyrdene, med oppfordring til å følge dem til barnet og takke for ”miskunnhet og nådebud” (Luk 4, 18f)

  • Sjuende vers

Kombinerer igjen løvhyttefesten med julefesten, med bønn om at Jesus også må holde til julefest med oss.

 

MUSIKKLENKER

Kilder: Wikipedia, Nytt norsk salmeleksikon, Akademika forlag 2013, Salmebloggen