JULEKVELDSVISA

Julekveldsvisa ble skrevet på bestilling av Magasinet for Alle i 1951. De ville ha en julesang som kunne ”bringe julen ned fra himmelen til en grå stue". Prøysen beskriver datidens juleforberedelser og greier med denne sangen å forklare juleevangeliet på en folkelig måte. Melodien er skrevet av Arnljot Høyland.

 

 

JULEKVELDSVISA


(Obs! Denne teksten ligger kun 23.12)

© Copyright Norsk Musikforlag AS, Oslo, Gjengitt med tillatelse.

 

VISSTE DU AT

Alf Prøysen ble kjent med Arnljot Høyland da Prøysen jobba på Vøyen gård og Høyland var lærling på Statens småbrukslærerskole på Sem i Asker. De traff hverandre på Sem og laget etterhvert flere revyer sammen. I en av revyene i 1944 var det med ei vise som het Lærlingens avskjedssang. Det er denne melodien som siden skulle bli brukt i Julekveldsvisa.

”Jula 1943 tilbrakte jeg dagene i skolesalen, hvor jeg spilte viser og sanger på pianoet som sto der. Nede i salen satt en tilhører som stadig akte seg nærmere og nærmere for å høre. Det var en sjenert Alf Prøysen.” Arnljot Høyland.

Drøye 6 år etter tiden på Sem, fikk Prøysen bestillingen fra Nils Johan Rud, redaktør i Magasinet for Alle, om å forsøke å ”bringe himmelen ned i en grå stue”. Teksten til Julekveldsvisa ble til og Prøysen bestemte seg for å bruke den gamle melodien til Lærlingens avskjedssang.

Arnljot Høyland sa følgende i et arkivopptak fra 1986 om den dagen Alf tok kontakt om å få bruke melodien: "Jeg ga han lov til å bruke alt helt fritt, for jeg hadde ingen ambisjoner om å gå den veien (....) Jeg sa han ikke trengte å føre meg opp som komponist, for jeg var jo ikke i bransjen. Så det står bare tekst: Alf Prøysen, og ingenting over notene".

Teksten til Julekveldsvisa sto første gang på trykk i julenummeret av Magasinet for alle i 1951. Tittelen var da Julkvelds-visa. Notene til melodien var ikke med.

Tekst og melodi kom på trykk sammen i 1952, i et litt finere julehefte som het Julehelg. Her var Prøysen i godt selskap med blant annet Johan Borgen.

Først i 1955 ble Arnljot Høyland kreditert melodien, i Den grønne viseboka. Det var Alf Prøysen som insisterte på at Høyland måtte stå oppført som komponist.

(Sitater fra www.nrk.no/trondelag

Bestemor Matja på setra i 1923

Bestemor Matja på setra i 1923

Jordmor Matja er en god blanding av tre kvinner Alf Prøysen så opp til. Han beundret mammaen sin, Julie som var kjent for å være omsorgsfull og å tilby husrom til folk som trengte det. Bestemoren Mathea Kristiansdatter Gudbrandsen (Bestemor Matja) var raus og snill. Hun jobbet rundt om på gårdene i distriktene i jula slik at folk skulle få seg en fridag. Også var det Jordmor Helga som tok i mot over to tusen barn i sitt virke som jordmor (1888 – 1931). Disse tre kvinnene vokste opp og levde under trange kår, men lot aldri fattigdommmen komme i veien for sine gode gjerninger.

Det var Jordmor Helga som tok i mot Alf Prøysen da han ble født samme året som første verdenskrig brøt ut:

«Gutten kom til verden med et fødselsmerke i panna.

– Du store aill væla, skrek jordmora ende over seg.

– Ser du, Julie! Hæin e født med diktermerkje i skallen!

– Næmen, sa a Julie nedi senga, bleik og medtatt etter fødselen.

– Denni hær må det minst bli dikter ta, lo jordmora.

Og det ble det»

(Sitat fra www.vl.no)

DET ER GØY Å TENKE PÅ AT

Alf Prøysen synger «I mens jeg rugge vogna». De fleste er nok likevel vant til å synge «I mens jeg rugge vogga».

Noen få kilometer fra Prøysenstua, ligger det vesle bruket som Jordmor Helga bodde på. Ser du ut av vinduet i Prøysenstua, ser du ikke helt til huset hennes, men du ser i riktig retning og stjerna som skinner over det.

 

Ikke alle har alt på stell i jula. Det er gøy når noen lager sin egen variant av en gammel slager. I tråd med god revyånd, har  Jon Niklas Rønning satt nok en tekst på Lærlingens avskjedssang.

 

MUSIKKLENKER

Kilder: www.nrk.no/trondelagwww.ostlendingen.no, www.vl.no, www.forskning.no, www.leseranger.blogspot.no, Bruaset, Det lyser i stille grender 2009, Genesis forlag.