JULEKVELDSVISA

Julekveldsvisa ble skrevet på bestilling av Magasinet for Alle i 1951. De ville ha en julesang som kunne ”bringe julen ned fra himmelen til en grå stue". Prøysen beskriver datidens juleforberedelser og greier med denne sangen å forklare juleevangeliet på en folkelig måte. Melodien er skrevet av Arnljot Høyland.

 

 

JULEKVELDSVISA

(Vi har dessverre ikke rettighetene til å legge ut teksten her)

 

VISSTE DU AT

Alf Prøysen ble kjent med Arnljot Høyland da Prøysen jobba på Vøyen gård og Høyland var lærling på Statens småbrukslærerskole på Sem i Asker. De traff hverandre på Sem og laget etterhvert flere revyer sammen. I en av revyene i 1944 var det med ei vise som het Lærlingens avskjedssang. Det er denne melodien som siden skulle bli brukt i Julekveldsvisa.

”Jula 1943 tilbrakte jeg dagene i skolesalen, hvor jeg spilte viser og sanger på pianoet som sto der. Nede i salen satt en tilhører som stadig akte seg nærmere og nærmere for å høre. Det var en sjenert Alf Prøysen.” Arnljot Høyland.

Drøye 6 år etter tiden på Sem, fikk Prøysen bestillingen fra Nils Johan Rud, redaktør i Magasinet for Alle, om å forsøke å ”bringe himmelen ned i en grå stue”. Teksten til Julekveldsvisa ble til og Prøysen bestemte seg for å bruke den gamle melodien til Lærlingens avskjedssang.

Arnljot Høyland sa følgende i et arkivopptak fra 1986 om den dagen Alf tok kontakt om å få bruke melodien: "Jeg ga han lov til å bruke alt helt fritt, for jeg hadde ingen ambisjoner om å gå den veien (....) Jeg sa han ikke trengte å føre meg opp som komponist, for jeg var jo ikke i bransjen. Så det står bare tekst: Alf Prøysen, og ingenting over notene".

Teksten til Julekveldsvisa sto første gang på trykk i julenummeret av Magasinet for alle i 1951. Tittelen var da Julkvelds-visa. Notene til melodien var ikke med.

Tekst og melodi kom på trykk sammen i 1952, i et litt finere julehefte som het Julehelg. Her var Prøysen i godt selskap med blant annet Johan Borgen.

Først i 1955 ble Arnljot Høyland kreditert melodien, i Den grønne viseboka. Det var Alf Prøysen som insisterte på at Høyland måtte stå oppført som komponist.

(Sitater fra www.nrk.no/trondelag

 Bestemor Matja på setra i 1923

Bestemor Matja på setra i 1923

Jordmor Matja er en god blanding av tre kvinner Alf Prøysen så opp til. Han beundret mammaen sin, Julie som var kjent for å være omsorgsfull og å tilby husrom til folk som trengte det. Bestemoren Mathea Kristiansdatter Gudbrandsen (Bestemor Matja) var raus og snill. Hun jobbet rundt om på gårdene i distriktene i jula slik at folk skulle få seg en fridag. Også var det Jordmor Helga som tok i mot over to tusen barn i sitt virke som jordmor (1888 – 1931). Disse tre kvinnene vokste opp og levde under trange kår, men lot aldri fattigdommmen komme i veien for sine gode gjerninger.

Det var Jordmor Helga som tok i mot Alf Prøysen da han ble født samme året som første verdenskrig brøt ut:

«Gutten kom til verden med et fødselsmerke i panna.

– Du store aill væla, skrek jordmora ende over seg.

– Ser du, Julie! Hæin e født med diktermerkje i skallen!

– Næmen, sa a Julie nedi senga, bleik og medtatt etter fødselen.

– Denni hær må det minst bli dikter ta, lo jordmora.

Og det ble det»

(Sitat fra www.vl.no)

DET ER GØY Å TENKE PÅ AT

Alf Prøysen synger «I mens jeg rugge vogna». De fleste er nok likevel vant til å synge «I mens jeg rugge vogga».

Noen få kilometer fra Prøysenstua, ligger det vesle bruket som Jordmor Helga bodde på. Ser du ut av vinduet i Prøysenstua, ser du ikke helt til huset hennes, men du ser i riktig retning og stjerna som skinner over det.

 

Ikke alle har alt på stell i jula. Det er gøy når noen lager sin egen variant av en gammel slager. I tråd med god revyånd, har  Jon Niklas Rønning satt nok en tekst på Lærlingens avskjedssang.

 

MUSIKKLENKER

Kilder: www.nrk.no/trondelagwww.ostlendingen.no, www.vl.no, www.forskning.no, www.leseranger.blogspot.no, Bruaset, Det lyser i stille grender 2009, Genesis forlag.