LUCIASANGEN - SVART SENKER NATTEN SEG

Nå er det Luciadagen! Barnehagebarn og skoleelever går i tog med hvite klær, spisse hatter og glitter og lys i håret. Noen steder blir det arrangert skjønnhetskonkurranser og sangkonkurranser for å få gå først i toget med lyskransen på hodet.

I går presenterte vi Santa Lucia fra Jul i Svingen, men det er denne Luciasangen som fortsatt er den mest brukte i Norge. Melodien er en gammel Barcarolle fra Italia og teksten er en fornorsket utgave av «Natten går tunga fjät» av svensken Arvid Rosén.

SANKTA LUCIA           

NYNORSK

Natta har svart og stor
gøymt stall og stover.
Sola har gått sin veg.
Dagen er over.
/:Inn i vårt mørke hus,
stig no med kveikte lys,
Santa Lucia, Santa Lucia.:/

Natta er mørk og stum.
Med eitt det susar
i alle stille rom
som venger brusar.
/:Sjå på vår terskel står,
kvitkledd med lys i hår,
Santa Lucia, Santa Lucia.:/

«Mørkret skal fara snart
frå fjell og dalar.»
Slik ho eit underfullt
ord til oss talar.
/:Dagen skal atter ny
stiga av raude sky.
Santa Lucia, Santa Lucia.:/

BOKMÅL

Svart senker natten seg
I stall og stue
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

Natten er mørk og stum
Med ett det suser
I alle tyste rom
Som vinger bruser
Se, på vår terskel står
Hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia

Mørke skal flykte snart
Fra jordens daler
Slik hun et underfullt
Ord til oss taler
Dagen skal atter ny
Stige av røde sky
Santa Lucia, Santa Lucia

 

VISSTE DU AT

Den hellige Lucia av Siracusa ble født på 280-tallet i Siracusa på Sicilia. Det finnes mange legender om hva som skjedde med henne. Hun led sannsynligvis martyrdøden rundt år 300. En av legendene forteller at Lucia bad til Gud om at moren, som var dødssyk, skulle bli frisk. Moren ble faktisk frisk etterhvert. Lucia ville takke Gud og brukte alle pengene hun hadde fått av moren sin til å gifte seg for, til å kjøpe gaver til byens fattige. Stattholderen på stedet likte kristendommen dårlig, og beordret henne drept. Det måtte flere forsøk til før hun døde. Hun skulle blant annet ha blitt forsøkt brent på bål, men ilden rørte henne ikke.

Hun ble etter sin død erklært som helgen, Sankta Lucia, eller Den hellige Lucia av Siracusa, og ble skytshelgen for byen Siracusa. Hun ble også skytshelgen for de blinde, ettersom hun fikk stukket ut øynene. Santa Lucias martyrdød ble i den katolske kirkens kalender markert på hennes dødsdag 13. desember.

Navnet Lucia stammer fra det latinske ordet lux, som betyr lys. Festen til hennes minne feires som en lysfest i årets mørkeste måned, særlig i Italia og Sverige, men også i resten av Skandinavia og andre steder i Europa.

Før den gregorianske kalenderreformen var Lucianatten den lengste natten i året.

Sangen Santa Lucia er fortsatt populær på Sicilia og i Skandinavia. Hennes minnedag er også avmerket på den norske primstaven.

DET ER GØY Å TENKE PÅ AT

Svensken Arvid Rosén (1895-1973) fikk teksten publisert første gang i 1928.Teksten ble bevisst gitt en alderdommelig språkdrakt for å fremstå som en gammel folkevise. Men en svensk folkevise var det definitivt ikke! Opprinnelig hadde sangen ingenting å gjøre med helgenen Sankta Lucia.

Melodien er opprinnelig en napolitansk vise om bydelen Santa Lucia i Napoli i Italia. I 1849 ble sangen publisert som barcarola, det vil si en romantisk "båtsmannsang". Tittelen henviser til en bydel ved havna i Napoli. En båtfører innbyr passasjerer til romantiske båtturer på Napoligolfen. I blomstrende ordelag lovprises byen, bukten og stjerneskinnet. Teksten refererer bare til bydelen, som er oppkalt etter kirken Santa Lucia a Mare.

Da kristendommen kom til Norden, ble dagen en merkedag på primstaven. Elementer fra katolsk tro blandet seg med urgamle tradisjoner, og Lucia ble også blandet sammen med Lucifer.

I den julianske kalenderen var 13. desember den lengste natta i året. Dermed oppsto tradisjonen om Lussi, lussi langnatt og lussireia. Lussireie var ei åsgårdsrei av tusser, troll og underjordiske som reiste fra hus til hus og passet på at alt var klart til jul. Var det ikke det, kunne åsgårdsreia gjøre hærverk.

MUSIKKLENKER