
Med sang på timeplanen
Sang og musikk gir samhold, trygghet og praktisk mestring for elever ved Knarvik vgs.
- Elevene får selv lede sang- og musikkaktiviteter med barn og eldre. De felles erfaringene blir med tilbake til klasserommet, og gjør det lettere å forstå og reflektere rundt teori og fagstoff, sier lærer Kristine Moldskred.
På Knarvik vgs i Bergen. er sang og musikk blitt en naturlig del av undervisningen på helse- og oppvekstfag. I tillegg til å øve på sang- og musikkaktiviteter i klasserommet besøker elevene jevnlig barnehager og eldresenter i nærområdet for å delta i sang- og musikkstund.
Også Fyllingsdalen vgs. i Bergen har tatt i bruk sang og musikk på Helsefagarbeider-linja, og inviterer ukentlig pensjonister og andre til sangtrim med elevene.
Trygge elevfellesskap
- Tryggheten som kommer av å bli dyttet litt ut av komfortsonen i klasserommet blir viktig på mange måter, både for fellesskapet og hver enkelt elev, forteller lærer Kristine Moldskred (Knarvik). Hun har i flere år brukt sang som metode for å bygge trygge elevfellesskap, og har etablert samarbeid med naboinstitusjoner der elevene får teste ut fagteori gjennom fysiske sangmøter med barn og eldre.
- Situasjoner som oppstår når vi er ute og møter barn og eldre blir med oss tilbake til klasserommet, og gir gode utgangspunkt for refleksjon og drøfting av fagstoff og teori.

Sanger, rytmeaktivitet, dans og musikklek øves inn i klasserommet, som forberedelse til sangstunder elevene selv skal lede ute i barnehagen.
Sang i klasserommet – en del av fagopplæringen
I klasserommet lærer elevene både klassiske barnesanger, tradisjonssanger og ulike sangaktiviteter. Deretter drar de ut for å gjennomføre sangstunder og aktiviteter sammen med barn og beboere.
– Elevene får møte brukergruppene sine i trygge rammer og med tydelige roller, forklarer Moldskred.
– De danner relasjoner til både barn og eldre, og får selv lede sang- og musikkaktiviteter. Dette gir selvutvikling og mestringsfølelse på sitt beste, og resultatet er trygge ungdommer, sier hun.

Elevene får teste ut sangene og aktivitetene de har øvd på i klasserommet under sine jevnlige besøk hos nabobarnehagen som ligger en liten rusletur unna skolen.
Fra kleint til kjekt
Mange elever opplever sang i undervisningen som uvant i starten.
– Mange har sunget lite gjennom barndommen, og de første gangene er det mye fnising og lite lyd. Som lærer må man bare stå i det, være trygg, og vise at dette er viktig, forteller Moldskred. Etter en periode med enkle øvelser, humor og lek blir sangen imidlertid noe de selv etterspør.
VG1-elevene Marcus Ulriksen og Cato Sperrevik bekrefter dette.
– Første gang var det «megakleint». Nå synes jeg det er kjekt, og jeg har blitt mer glad i å synge. Det gjør også noe med oss når vi leker og tuller sammen på den måten, og må by på oss selv og tørre å komme utenfor komfortsona. Samholdet i klassen er blitt mye bedre etter at vi kom i gang med sang, og alle er med, på tvers av etablerte “gjenger”, sier Cato.
Bedre konsentrasjon og læring
Marcus legger til at musikken fungerer som et viktig avbrekk i skolehverdagen.
– Når vi får en pause med sang eller kor, blir vi mer sosiale og får ny energi. Det har vært overraskende viktig både for læring og for klassemiljøet, sier han.
Elevene peker også på at sangen har en direkte effekt på konsentrasjonen. – Jeg har ADHD, og det surrer mye i hodet på en gang. Når musikken kommer på, blir det lettere å fokusere. Jeg oppdaget at jeg plutselig kunne sangene uten å ha pugget, bare fordi vi gjentok dem flere ganger, forteller Marcus.

Når elevene fra Knarvik kommer på besøk er det mange spente små fjes i vinduene i barnehagen. Det er stor stas å plutselig få besøk av en skokk med lekeglade ungdom.
Sang som verktøy i praksis
Når elevene deltar i praksis, ser de hvordan sang kan brukes direkte i arbeid med barn og eldre. Marcus forteller om en ryddesang i skolen som fikk barna til å rydde med glede, mens Cato beskriver hvordan sang på sykehjemmet skapte sterke øyeblikk for beboerne.
– De nynnet med, noen felte tårer, og musikken vekket minner og historier. Barna hadde også en positiv påvirkning. Sangen skaper fellesskap på tvers av generasjoner, sier han.
Skolekor på tvers av klasser
I tillegg til klasseromsundervisningen organiserer skolen også et felles skolekor på tvers av klassene. Der får elevene øve seg på å synge i større grupper og opptre foran et større publikum.
– Vi har sett en tydelig utvikling hos elevene. De starter ofte usikre, men ender opp med å opptre både på skolen, i barnehager og på sykehjem. Flere bruker sang som et helt naturlig virkemiddel under praktisk eksamen, forteller Moldskred.

Moldskred opplever at andre lærere melder om at elever som har deltatt i sang- os musikkaktiviteter fremstår tryggere muntlig i klassen, og mer komfortable med å stå foran medelever.
Trygghet, fellesskap og kulturarv
Moldskred peker på at sangen ikke bare har en praktisk verdi i undervisningen, men også bidrar til å ivareta en felles kulturarv.
– At mange elever ikke kjenner sanger som «Alle fugler» eller «Vem kan segla forutan vind», viser at vi må gjøre en innsats, sier hun.
Hun har også erfart at sangopplegget har ringvirkninger utover musikken.
– Andre lærere har meldt tilbake at elever som har deltatt i skolekoret blir tryggere muntlig i klassen og mer komfortable med å stå foran medelever. Dersom sang kan bidra til økt deltakelse og selvtillit i undervisningen generelt, er jo det fantastisk, sier hun.

Moldskred opplever at sang fremmer trivsel, helse og læring. - Den skaper relasjoner, forebygger utenforskap og gir elevene verktøy de kan ta med seg videre i yrkeslivet. Det er en investering i fremtidige yrkesutøvere.
En investering i fremtidige yrkesutøvere
Både læreren og elevene ved Knarvik vgs ser at sang og musikk gir mer enn gode øyeblikk i klasserommet. Det bygger fellesskap, gir elevene praktiske erfaringer i møte med barn og eldre, og styrker deres faglige og personlige trygghet.
– Sang fremmer trivsel, helse og læring. Den skaper relasjoner, forebygger utenforskap og gir elevene verktøy de kan ta med seg videre i yrkeslivet. Det er en investering i fremtidige yrkesutøvere, konkluderer Kristine Moldskred.
