Torsdag 14.4 deltok de ansatte ved Sagenehjemmet på et oppstartseminar i samlingsrommet på Nordberghjemmet. Kristi Stedje som jobber med eldresatsingen i Krafttak for sang og inspirator Silje Worquenesh Østby Kleiven gav grundig og inspirerende informasjon om hvordan man kan bruke sangen mer aktivt i arbeidshverdagen på et sykehjem og hva som skal til for å kunne kalle seg en syngende institusjon.
Det var omkring 40 deltakere på seminaret. I tillegg til å få informasjon om programmet ble de utfordret av Silje Worquenesh Østby Kleiven til å synge med på en rekke sanger. Det var veldig god stemning når alle sang med på en flerstemt variant av "Don`t worry, be happy".
Det ble også lagt vekt på det å synge i omsorgssituasjoner og hvordan sangen kan snu vanskelige situasjoner. For å illustrere dette fortalte Silje og Kristi korte historier fra virkeligheten som beskriver hvordan man ved enkle hjelpemidler kan håndtere ulike utfordringer knyttet til for eksempel morgenstell, det å få sove, sorg, identitet og motivasjon.
Historien om Beata - sang og identitet
Beata er 82 år, har en demensdiagnose og har bodd på sykehjemmet i et halvt år. Hun er opprinnelig svensk, men har bodd i Norge i mange år, og har familie her. Familien er ofte på besøk, og uttrykker en bekymring for at Beata ikke virker som om hun «er seg selv». Den ellers livlige og blide moren og bestemoren sitter mest for seg selv i avdelingen, snakker ikke med andre og virker trist. Personalet ser også dette, og ønsker å hjelpe Beata. De tar henne med på aktiviteter som pårørende kan fortelle at hun har pleid å like, som allsangstund. De får lite respons fra Beata på dette. En dag i musikkstund starter allsanglederen å spille «Idas sommarvisa» fra Emil i Lønneberget. Når Beata hører denne, skjer det noe med henne. Øynene åpnes en tanke mer, og får en annen glans, hun retter seg litt opp i ryggen, og hun puster dypere. En pleier observerer dette, og setter seg hos Beata. «Liker du denne sangen?» spør hun. «Vet du,» sier Beata, «denne sangen er meg».
Else er dement og har mistet mannen sin. Her forteller Silje hvordan sang kan gi trøst og gjenkjennelse.